Stine Maaren Simonsen

I dag har vi kost oss masse. Vi begynte dagen i skogen, som snødde ned i går. Det er så fint der nå! Vi lekte oss litt alle sammen, og Tia er visst litt av en snøhund. Hun spiser snø og jakter på snøballer som en gærning. 
Jeg har hatt det mye moro med å erte Tia ved å kaste snø på henne, hun skjønner ikke at det liksom skal være plagsomt. Også er hun helt vill etter snøballer, hun glefser hun dem i seg som en hai. Vi filmet litt i dag, så jeg har satt sammen klippene til en liten snutt: 

Det blir så mye penere når det kommer snø. Jeg tok et bilde av veien vår på vei tilbake etter skogsturen. Se så pent!

Rett etter turen kjørte vi ned til brygga og delte en medium pizza til lunsj på Dolly Dimples. Resten av dagen har vi bare kost oss hjemme med god middag og marmorkake som bestemoren til Brede har bakt. Nå har jeg hvertfall fått ladet opp til en ny arbeidsuke!

Jeg må være verdens dårligste blogger for tiden. Vi var på Kongsberg på søndag, og jeg har utsatt helt til nå å få det ut på bloggen. 

Vi hadde en veldig fin dag, men ble jo utrolig slitne på slutten av dagen. Det har blitt veldig lite ski på meg de siste åra etter jeg begynte å studere. Vi hadde en tur i fjor, men ellers har det vært dårlig. Deilig å få brukt egne ski igjen hvertfall! 

I dag har vi rukket masse. Stod opp litt tidlig til lørdag og være, og vips så ble dagen flere timer lengre. Vi begynte med en visning på et hus på Vear, så vaska vi en veldig skitten bil på en plass hvor de "vaskre for hånd". Alltid litt morsomt med bedrifter som har kjøpt seg et stort flott skilt, også er det DEN skrivefeilen på. Dårlig gjort av skiltprodusenten å ikke si fra, spør du meg, men det er vel noen som har det litt moro på bekostningen av de nye nordmenna. 

Vel hjemme igjen gjorde vi reint i kjellerstua, som er der hvor Brede og jeg bor om dagen. Bort med støvet og hybelkaninene. TV-benken ga meg en feit flis rett inn i fingern da jeg gikk over med kluten da, tidenes vanskeligste å pirke ut igjen. Not fun. Heldigvis greide jeg det, men fingern er fortsatt litt vond. Blir litt satt ut av å pirke meg selv i fingern med en nål... 

Vi har også rota litt rundt i flyttegodset vårt for å fiske frem vinterjakker og vinterstøvler. I morgen skal vi nemlig til Kongsberg for å stå på slalåm, så da trengte vi å finne fram litt sånt. Så nå henger den rosa knitrejakka mi klar i gangen. Jeg har nemlig en jakke som blir stiv og begynner å knitre når jeg beveger meg hvis det er kaldt ute. Det er en veldig god jakke sett bort fra det da! Det er alltid litt morsomt å ta en titt på flyttelasset, for der er det masse sko og vesker og sånt som jeg ikke har pakket ut enda, som bare skal få ligge til vi flytter for oss selv. Men det er jo masse jeg har helt glemt av, jeg har jo tross alt ikke sett det siden mai. 

Vi dro på enda en visning litt senere på kvelden, denne gang på Gårdbo, i en tomannsbolig hvor Brede forelsket seg helt i kjøkkenet. Det hadde nemlig granite countertops, eller benkeplater av granitt som vi sier i Norge. Vi har nemlig sett på masse hus- og interiørprogrammer i USA, og der er det liksom toppen av kransekaka hvis kjøkkenet har slike benker. Vet faktisk ikke om jeg har sett det før i Norge engang. Det var veldig lekkert og da. 

Mens vi var på visningen, satt Tia og ulte i bilen. Vi skulle nemlig rett på tur med henne etterpå, så vi tok henne med så hun kunne sitte og vente i bilen i mellomtiden. Så da vi hadde snoket nok rundt i boligen, dro vi ned til Karlsvika, der vi tok oss en liten vandrerunde og så på solnedgangen. Veldig idyllisk, og Tia fikk rast litt fra seg. 

Vi har også vært og henta en spisestue og et stuebord som min tante og onkel skulle bytte ut. Så nå begynner det å bli litt vel fullt av stæsjet vårt nede i kjelleren hos mor og far. Resten av lørdagskvelden har vi bare slappet av i sofaen med hjemmelaget pizza og TV. Så tar vi nok tidlig kvelden siden vi skal opp tidlig for å stå på ski. Pappa mener vi bør dra halv åtte sånn at vi kan kose oss i nypreparerte løyper. Det er i hvertfall lenge siden sist!

Jeg kjøpte noe kult til Brede til jul. Det var så kult at jeg måtte gå til anskaffelse av det til meg selv også. Så i dag kjøpte jeg meg et skrapekart! Eller scratch map, som det så fint heter. Høres mer fancy ut på engelsk. Jeg som er så glad i kart, geografi og reising, dette er jo helt perfekt! Dette er et kart hvor man kan skrape ut forskjellige land, på samme måte som man skraper et skrapelodd. Så kommer det frem hvor i verden du har reist. Har siklet på et slikt et helt siden jeg var på juleshopping og tilfeldigvis fant det på Enklere Liv. Kjøpte det selvfølgelig til Brede, og det slo virkelig an. Så nå kan jeg bare gå i gang med å skrape alle landa jeg har vært i. 

Jeg skrapte bare Norge i kveld. Skal spare resten av landene til jeg har kommet meg på plass i eget hjem og kan henge det opp et sted. Det kommer til å se litt stusselig ut ved siden av Brede sitt da, han har jo vært kloden rundt. Men moro er det jo likevel. Dette er sånt jeg kan kose meg med i timesvis. Jeg holder en knapp på kult, jeg!

Lørdag, endelig! Lenge siden helgen har vært så velkommen som nå. Det har vært en lang første uke i året, mye har skjedd, og fredag ettermiddag var jeg helt utkjørt på jobb. Blir veldig sliten i hodet av så mye som skal inn, jeg konsentrerer meg vel mer enn før, og på fredagene merker jeg utrolig godt at det skal bli herlig med helg. Nei, arbeidslivet er ikke bare bare. Det blir vel kanskje bedre etterhvert, men akkurat nå er det veldig mye som skal kjøres inn i hjernen min, det er mye å lære seg i ny jobb. Særlig når man jobber i NAV. Ikke at jeg klager altså, det er veldig interessant også, men det krever sitt, og sikkert litt ekstra nå i begynnelsen. Men da setter jeg jo også pris på fritiden jeg har.

I dag gikk Tia og jeg en lang tur i skogen, bare oss to, uten å møte et eneste menneske. Og med nysnø på bakken, så ble det veldig fredelig, og Tia fikk løpt masse fra seg. Hun koser seg sånn i skogen, og da koser jeg meg også. Prøvde å ta noen fine bilder av henne, men hun var så vilter hele turen, så det ble ikke så mange brukbare ut av det. Her har dere hvertfall det fineste:

Nå har vi kommet hjem fra familiebursdag, og det er visst min oppgave å lage middagen i kveld. Halve huset har blitt sjuke, så da må jeg finne på noe spennende å lage som har kjøttboller i seg. Hello matprat...!
Ha en fin lørdagskveld alle sammen!

Hei og hopp!
Har nettopp kommet hjem fra kinotur med Juliana. Vi så "etterfølgeren" til Love Actually og Valentine's Day, nemlig New Year's Eve. De er jo egentlig veldig like disse filmene, alle har en stjernespekket rolleliste hvor karakterenes historier er flettet sammen, og alle sammenhengengene avsløres i slutten av filmen. Jeg elsker slike filmer. Som kjent er jeg en veldig dårlig filmtitter, klarer ikke å se sammenhenger og skille de forskjellige karakterene hvis filmen er innviklet. Men når filmen er en såpass enkel romantisk komedie som disse filmene er, da sitter jeg i klisteret uansett hvor mange klisjéer som popper opp på lerretet. New Year's Eve var nok den verste klisjéfilmen av disse tre, kanskje ikke så merkelig, for konseptet begynner jo å bli litt oppbrukt.
Men jeg må si at da Ashton Kutcher og den nye dama i blokka ble stuck i heisen sammen, og de begynte å bli godt kjent med hverandre, var det ikke mye fantasi som skulle til for å tenke seg til at de kom til å kysse. Og rett før kysset, startet heisen selvfølgelig med et brak, og hele øyeblikket ble ødelagt. Déjà vu, anyone?
Men til tross for at noen av episodene kan være mindre oppfinnsomme, så dukker det opp noen rørende historier innimellom, og disse er så utrolig fine. Helt hverdagslige episoder liksom, og da treffer det meg så mye enklere. Må vel innrømme at Love Actually troner øverst på listen, men jeg kunne gjerne sett ti slike filmer, og da kanskje, bare kanskje gått lei...

Hey hey!

Beklager mitt fravær, jeg har bare vært veldig lei og ikke hatt så mye lyst til å blogge den siste måneden. Så etterhvert som novemberdagene fløy forbi og vi begynte å trekke ganske langt inn i desember uten at jeg hadde et eneste nedskrevet ord, så tenkte jeg at det hadde vært moro å glimre med mitt fravær hele måneden, jeg. Og det syns tydeligvis leserne mine var like morsomt, så få som har tittet innom mot slutten. 

Men her er jeg altså. Jeg har hatt en fin førjulstid, jul og romjul. Det er vel det som er viktigst. Orker ikke gå inn på så mange detaljer, så hva med en liten oppramsing isteden?

Siden sist har jeg:

• Bydd på et hus vi ikke fikk
• Fått meg ny telefon
• Fått mye skryt på jobben
• Bakt lussekatter
• Handlet og pakket inn utallige gaver
• Bakt pepperkakehus
• Knust pepperkakehus
• Feiret lille julaften, julaften, første og andre juledag
• Ikke fått mandelen
• Fått mange fine gaver
• Jobbet i jula
• Feiret Bredes bursdag
• Gått turer i skogen
• Handlet julepynt på halv pris
• Fått meg BSU
• Blitt jaget av en rakett
• Bestemt meg for å bli flinkere til å bruke speilreflekskameraet

Da gjenstår det bare å si: GODT NYTT ÅR!!!

Det er skikkelig deilig å ha en jobb å gå til. Det privilegiet er det faktisk ganske mange jevnaldrende som ikke har rundt om i Europa, så nok en gang priser jeg meg lykkelig over at jeg er norsk. Det er hardt å komme inn på arbeidsmarkedet som nyutdannet uten særlig erfaring. Det at noen er villig til å gi deg en sjanse og har tro på deg betyr utrolig mye, og jeg er utrolig takknemmelig og stolt over at jeg fikk denne muligheten. Nå skal jeg virkelig vise hva jeg er god for og kjempe for å få fortsette utover våren!

Det er utrolig mye å sette seg inn i, både av regelverk og datasystemer. Jeg begynner å skjønne hvor komplisert hele NAV faktisk er, og jeg er bare en bitteliten del av en liten avdeling. Jeg skal jobbe med saksbehandling av sykepenger, og jeg har allerede fått være med å utbetale, under veldig mye oppsyn selvfølgelig. Regner ikke med å være så veldig produktiv den neste måneden, men det skal bli godt når jeg begynner å komme inn i rutinene og kan begynne å ta noen enkle saker på egenhånd. Men man trenger måneder med opplæring før man kan begynne å bli god, så det er bare å stålsette seg og prøve å holde tunga rett i munnen. Jeg er hvertfall motivert, og kollegaene mine er veldig glad for at jeg er der. Arbeidslivet er veldig nytt for meg, og med vinlotteri som en del av hverdagen føler jeg meg voksnere enn noen gang. Har også meldt meg på mitt aller første julebord. Hello, work society!

Jeg har også en annen god nyhet å meddele: Brede har fått seg ny jobb! I Larvik. Han skal kjøre lastebil fram til han får seg drømmejobben. Så nå blir det snart husjakt på oss. Vi sikter oss inn på Tønsbergområdet. Vi ser for oss å bo i Tønsberg, Nøtterøy eller Stokke. Klarer vi å komme oss i hus i løpet av året, mon tro? 

Det stemmer! De siste par månedene har jeg blitt holdt på pinebenken gjennom en ganske lang intervjuprosess. I september fikk jeg et brev i posten, en invitasjon til gruppeintervju. Jøss, tenkte jeg. Det kom helt uventet, i og med at jeg har fått avslag på alle andre jobber jeg har søkt på, noe som ikke er få. Datoen for gruppeintervjuet kom, og jeg møtte opp sammen med 12 andre, vi var 13 til sammen. Det viste seg at hele 80 stykker ble kalt inn, så det var flere puljer. 80 av i alt 265 søkere, så bare å komme så langt var jo veldig bra.

Jeg hadde aldri vært med på gruppeintervju før, og var kjempenervøs. Hadde selvfølgelig googla masse rundt det og skrevet opp masse stikkord om hva jeg skulle si om meg selv. Vi fikk en presentasjon av arbeidsplassen, også fikk alle sammen et par minutter til å si litt om seg selv. Det er to minutter med høyt press! Nå eller aldri! Jeg følte ikke det gikk så bra, at jeg ikke fikk fram det jeg ville si, og de fleste andre var utrolig flinke til å presentere og selge seg selv.

Gleden var derfor overraskende og stor den dagen jeg fikk brevet som inviterte meg videre på nytt intervju. Jeg hoppet og danset rundt med Tia av glede. Nå var jeg en av bare 25. Jeg forberedte meg masse på dette intervjuet også, og skrev ned svar på alle spørsmål jeg kunne få. Jeg visste jo hva jeg hadde å konkurrere med, så nå måtte jeg virkelig prestere bra. Intervjudagen kom, den 13. klokka 13. Jeg var heldigvis ikke like nervøs som sist. Jeg syns det er mer beroligende å være på vanlig intervju, ikke sammen med en masse andre, ukjente mennesker. Samtalen gikk relativt greit, det ble et kort intervju på ca. en halvtime. Da jeg kom ut, begynte jeg å analysere meg selv og alt jeg hadde sagt, og tankene på alt jeg burde ha sagt svirret selvfølgelig rundt i hodet mitt. 

Nå var det bare å vente. To-tre uker, sa dem. Jeg ringte da det var gått litt over to uker for å høre om jeg var kommet med på innstillingslista. Fikk som svar at den ikke var helt klar enda, og fikk beskjed om å ringe om noen dager. Det gjorde jeg. Fikk beskjed om at jeg var kommet som førstemann på lista etter de som blir tilbudt jobb. Typisk. Men jeg holdt håpet oppe. Hvis noen sier nei, er jeg førstemann de ringer. Det var flere stillinger, alt kan skje.

Da jeg var i skogen i dag fikk jeg telefonen. Ja, jeg vil begynne å jobbe hos dere! Vikariat ut mars med mulighet for forlengelse eller fast jobb. Flott, jeg kan begynne med en gang! Det var de utrolig glade for, så i morgen skal jeg møte opp klokka 09.00 hos NAV Forvaltning Vestfold. Fy søren, så glad jeg ble! Den beste dagen siden graduation, hvertfall. Kan nesten fortsatt ikke tro det! 

I dag har jeg bakt eplekake. Det er skikkelig høstkake det. Passer godt til jegergryta vi hadde til middag i dag. Jeg gleder meg skikkelig til å smake på den, fant en oppskrift på internett, noe jeg har begynt å gjøre ganske ofte i det siste. Syns det blir så spennende å smake på etterpå da. Den ser hvertfall helt perfekt ut. 

Nå er den blitt avkjølt nok til at den er spiselig, så nå skal jeg kose meg med kake og 1000 Steder du må besøke før du dør på TV'en. Elsker reiseprogrammer, og har boka, så dette skal bli kos.